Misforstått tro?
Jeg hørte for noen uker siden en reportasje i radio om en kvinne som hadde gått pilegrimsturen i Spania. Hun gikk den mest kjente ruten, fra Sør-Frankrike over Pyreneene til Roncesvailles og gjennom nord-Spania til Santiago de Compostela. Turen tar 5 – 6 uker. Jeg har selv, sammen med venner, gått deler av denne strekningen. Håper å kunne fullføre helt fram til Santiago.
Folk har mange hensikter med å gå pilegrimstur. Kvinnen jeg hørte intervju med hadde et ønske om å få en avklaring av sitt forhold til Gud gjennom vandringen. På sett og vis fikk hun en avklaring, men det var overraskende hva som skjedde. Hun mistet troen på Gud. I løpet av de dagene og ukene hun gikk så oppdaget hun at hennes forestilling om gudstroen bygde på at hun måtte mene, tenke og leve på en bestemt måte. Hun opplevde at hun «gikk seg bort fra troen». Når hun ble spurt hvordan hun opplevde dette, svarte hun at det var frigjørende. Hun sier at hun ble kvitt alle påbud, hun ble fri til å leve sitt eget liv.
De fleste mennesker har vel en forestilling om hva det innebærer å tro på Gud. Mange uttrykker også at de har barnetroen i behold. Trolig ligger det hos mange en forestilling om påbud knyttet til denne troen. Jeg tenker at svært mange er i samme situasjon som pilegrimskvinnen. De ønsker å bli fri alle påbud. Hun manglet imidlertid det vesentligste, nemlig å se at det hele er en misforståelse. Det er ingen påbud som forutsetning for å tro på Gud. Dersom en går inn i Bibelen og ser hva som kreves for å tro, er det i seg selv frigjørende. Paulus kaller det for lovgjerninger når en må gjennomføre påbud for å kunne tro. I Romerbrevet 3,28 sier han; «For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger». Det kreves altså ingen bestemte handlinger, meninger eller tanker for å tro. Jesus sier da også; «Får Sønnen (altså Jesus) frigjort dere blir dere virkelig fri».
Kvinnen som gikk til Santiago gikk seg bort fra troen når hun ble kvitt alle påbudene. Jeg håper at hun senere kan få oppklart misforståelsen og ser at påbudene ikke har noe med troen å gjøre. Det var i helt unødvendig å knytte krav og påbud til det å tro på Gud. Tvert imot vil troen frigjøre oss fra de krav vi måtte kjenne på for å komme til Gud.
Gunnar Tveit Sandvin